Hva betyr “indeks” i indeksfond?

Det snakkes mye om indeksfond for tiden, i hvertfall i min boble. Men har du tenkt på hva “indeks” i indeksfond betyr?

Indeks er et tall

En indeks er et gjennomsnitt av priser eller resultater. Det finnes indekser for mye forskjellig. KPI (konsumprisindeksen) forteller oss hvordan prisnivået i Norge utvikler seg, og er basert på et utvalg vanlige varer. I dagligspråket kaller vi det bare inflasjon.

I investering snakker vi ofte om aksjeindeks.  En slik indeks forteller om utviklingen av prisene på aksjene som er med i denne indeksen.

Det finnes mange aksjeindekser, men de har alle til felles at det er liste over aksjer fra selskaper som er registrert på børs. Forskjellen på de forskjellige aksjeindeksene ligger i hvordan man velger ut hvilke aksjer som skal få stå på denne listen.

Hvordan lages en indeks?

En indeks kan være alt fra en liste med noen titalls aksjer på, til en med flere tusen aksjer på. Det finnes visst mer enn 100 000 aksjeselskaper registrert på børs i verden, kombinasjonsmulighetene er derfor mange. Hvilke selskaper som får være med i en indeks justeres jevnlig. De to mest brukte indeksene på Oslo Børs justeres for eksempel to ganger i året, før jul, og før sommeren. Da kan det hende noen selskaper må bort, og andre selskaper får komme med. 

• Den vanligste måten å sette opp en indeks, er etter geografi: 
  aksjer i verden (globalt)
• aksjer i en region (Europa, Amerika, Asia…)
• aksjer nasjonalt (Norge…)

Det finnes også spesialiserte indekser for ulike sektorer; for eksempel teknologi, energi, eiendom og mange flere.

Noen eksempler på kombinasjoner

Med «global indeks» menes en liste hvor man har inkludert aksjer fra flere verdensdeler, men ikke nødvendigvis alle. En av verdens mest brukte globale indekser, MSCI World Index, inkluderer for eksempel 1655 selskaper fra 23 vestlige land, ingen utviklingsland. Flere populære norske fond bruker denne indeksen som rettesnor.

Oslo Børs Hovedindeks (OSBX) er de 66 selskapene med størst omsetning på Oslo Børs. Den beskriver hvordan det går med norsk næringsliv.

OBX er en annen norsk indeks som inneholder de 25 selskapene som blir oftest kjøpt og solgt på Oslo Børs. Det er liksom “hitlisten” for aksjene på Oslo Børs; de mest populære.

Hvorfor følger noen fond en indeks og blir indeksfond?

Fordi det er en billig måte å tjene penger på over tid. Et indeksfond har som mål å eie de samme aksjene som er med i indeksen. Det betyr at de som sitter og handler aksjer for fondet (også kalt forvaltere), ikke trenger å bruke tid på å velge hvilke aksjer, men hvor mange aksjer, de skal investere i. Derfor kalles indeksfond også passivt fond. For deg som kunde, betyr det billigere fond. Yey 🥳

Det er mindre risikabelt for deg enn å kjøpe en enkeltaksje. Sannsynligheten for å tape penger er mindre jo flere selskaper du eier aksjer i. Fordi et aksjefond per definisjon eier mange forskjellige aksjer, innebærer fond lavere risiko enn enkeltaksjer.  

Samtidig viser historien at en investering i indeksfond er mer lønnsomt enn å ha pengene på sparekonto hvis du sammenligner over en lengre periode. Akkurat nå kan du få over 2% rente på en sparekonto. Historien viser at du bør kunne forvente å tjene rundt 8% i et indeksfond. Det er 4 ganger så mye!!! 🤑